Andreas Diefenbach bygger drømmestedet sitt i fantasien. De første 13 årene av livet sitt tilbrakte han i Nord-Kasakhstan. Han la veien sin mellom den sentralasiatiske villmarken og den europeiske sivilisasjonen. Onkelen hans bodde ved Baikalsjøen. Når han kom på besøk, fortalte han om isfiske, om jakt og soppsanking på taigaen. I sin fantasi gjorde Andreas disse fortellingene om til et eventyraktig, strålende landskap. Den ørkenlignende vidden av den tilfrosne Baikalsjøen ble en projeksjonsflate for fantasien hans. Han elsker kulde, snø og is. For ham symboliserer snø noe varmt, fortrolig. Kulde og is uttrykker noe utrolig klart og rolig. Helt frem til i dag har han en helt egen erindring om dette stedet, uten noensinne å ha vært der.