Tilbakeblikk på 25 år med AXOR Starck

Hvordan oppstod idéen til AXOR Starck-kolleksjonen?

PS// Idéen var svært enkel siden alt er enkelt for meg. Det er rent vann, vannets skjønnhet. Og det var en stor ære for meg å snakke om vann, for jeg elsker vann. Jeg lever på vannet. Jeg er alltid rett i nærheten av vannet. Og det finnes en skjønnhet i vannet. Jo mer man bringer ting – materielle ting – i kontakt med vann, desto mindre vakkert er det. Idéen var å utvikle en design med dyp og strukturell respekt for vannet. Og merkelig nok tenkte jeg på en bondegård. På en gammel bondegård er forbindelsen til vann svært enkel og tett. Vannet kommer fra en kilde. Det er et rør. Man har en bøtte. Man har en pumpe (gjør pumpebevegelser), og vannet strømmer ned i bøtten. Og silhuetten av en pumpe (med hånden lager han omrisset av en pumpe og av AXOR Starck). Det første objektet i historien som gjorde vann tilgjengelig, var pumpen, og det gjaldt å utforme alt (designen) så enkelt som den.

Var det noen spesielle utfordringer som du måtte takle?

PS// Det er ganske komisk, men den største utfordringen var faktisk å kjempe mot trendene. Denne svært seriøse bransjen hadde den gang den snodige idéen at vi kunne endre et armatur eller en servant annethvert år, omtrent som et miniskjørt, noe som er helt absurd. Da jeg presenterte armaturet mitt, var den en stor overraskelse, fordi det ikke hadde noen påfallende design. Jeg husker til og med at noen sa til meg: "Ja, den er vakker, men vet du, det er ikke særlig mye Starck." Og jeg sa: "Hva er Starck?" De sa: "Du vet da det, ting som disse (strekker ut armene)." Jeg sa: "Ja, men når det gjelder vann, trenger vi ikke sånne ting. Vi må ha det rene vannet, vannets skjønnhet." Men da (etter den første overraskelsen), ble det enighet, og jeg tenker, jeg kan hevde – vi kan hevde – at det endret markedet fullstendig.

Kan du huske noen spesiell hendelse i forbindelse med produktet fra de siste 25 årene?

PS// Den eneste historien som jeg husker, er hvordan alt sammen begynte. Jeg er fast overbevist om at foreldre må elske hverandre for å få et flott barn. Det finnes ikke noe, ingenting, som ikke er basert på kjærlighet. Det var for 25 år siden – eller til og med lenger – og jeg var på Formentera. Det var svært varmt, rundt middagstider i august, noe sånt. Og jeg ser en mann på en sykkel (lager en lyd som en som snapper etter luft), som nesten døde under solen. Og han sa: "Å, er det Starck? Kan vi snakke?" og jeg tenkte: "Snakke nå midt på dagen, i august?" Og han sa: "Nå skal du høre, jeg har et firma, og vi lager armaturer." Og vi begynte å snakke med hverandre. Vi ble gode venner. Det var Klaus Grohe. Og den fyren er og var helt utrolig. Han var full av idéer og full av lidenskap, og vi startet denne tradisjonen at kreativiteten vår alltid skulle komme sammen i dette samme huset, ved det samme bordet, på det samme tidspunktet, fordi vi hadde så mange gode idéer på dette stedet. Han sa alltid: "Nei, nei, nei, jeg vil ikke ha noe møte i Paris. Jeg vil ikke ha noe møte i New York. Jeg vil ha møte på Formentera."

25 år etter markedslanseringen har AXOR Starck like stor suksess som den alltid har hatt. Hvorfor ble kolleksjonen en slik suksess?

PS// Fordi ingenting er overflødig ved den. Fordi den klare visjonen om en design og en kolleksjon av absolutt tidløshet – basert på riktig kvalitet, riktig intelligens, riktig visjon, riktig ergonomi – var riktig.

Og hvis vi ser på de neste 25 årene – hvordan kan denne kolleksjonen utvikle seg? Hva kan det bli av den?

PS// Hvem vet? Fordi vi om 25 år er døde eller fremdeles lever. I løpet av denne tiden vil mennesker dø, da mange vil få for mye vann (på grunn av stigende havnivå), mange vil ikke ha noe vann, og mange vil ha forurenset vann. Vann er virkelig kjernen i alt. Og hvordan skal vi få frem denne presserende tematikken? Det vil være det riktige spørsmålet. Jeg gjentar: Mennesker dør akkurat nå. Du vet, vi har sett avanserte sivilisasjoner forsvinne – raskere enn i dag. Det er grunnen… Hva vil et armatur være om 25 år? Jeg vet ikke – fordi jeg ikke vet hvordan (situasjonen med) vannet vil være.

Til slutt spørsmålet: Hvordan innordner du AXOR Starck-kolleksjon i arbeidet ditt? Personifiserer du et generelt konsept?

PS// Jeg er ikke intelligent. Jeg kan ikke tenke over kompliserte ting. Men jeg har et instinkt som sier meg hvordan jeg kan finne hjertet i en sak – komme inn til beinet, ryggraden, kjernen i en sak. Og med denne kolleksjonen handler det om nettopp det. Det er kanskje grunnen til at den kanskje er det beste eksempelet på et arbeid som er nyttig.